De fleste støter på gjeldsregisteret først når de skal låne penger, og lurer da fælt på hva banken egentlig får se. Så la meg forklare det uten fagspråk, omtrent slik jeg ville gjort det over kjøkkenbordet, både hva registeret er, hvorfor vi fikk det, og hvem som egentlig står bak det.
Mathias RambergKunderådgiver i Zen Finans
Faglig kvalitetssikret
Gjeldsregisteret er en nasjonal oversikt over nordmenns usikrede forbruksgjeld, hjemlet i gjeldsinformasjonsloven og satt i drift 1. juli 2019. Kort fortalt samler det gjelden du har uten sikkerhet, altså kredittkort, forbrukslån og handlekontoer, på ett sted, uansett hvilken bank den kommer fra. Boliglån og billån holdes utenfor, for de er allerede registrert andre steder. Og selv om mange tror det er en offentlig etat, er det faktisk private foretak som står for driften, riktignok med tillatelse fra myndighetene og med et tilsyn i ryggen.
Noe av det jeg oftest må rydde opp i hos folk, er troen på at dette er en slags svarteliste, og det stemmer rett og slett ikke, for registeret sier hvor mye du skylder og ingenting om hvor flink du har vært til å betale. Du kan derfor ha full kontroll og gjøre opp alt i tide, og likevel ha en god del stående her, ganske enkelt fordi du bruker kreditt.
Gjeldsregisteret ble opprettet for å forebygge gjeldsproblemer og gi bankene bedre grunnlag når de vurderer lån. Før 2019 fantes det rett og slett ingen felles oversikt. En person kunne søke om kreditt hos flere banker i løpet av kort tid, og ingen av dem så summen av det hele. Da sier det seg nesten selv hva som skjedde, for mange bygde opp en dyr forbruksgjeld langt raskere enn de klarte å betjene den.
Loven skulle stanse nettopp det. Formålet er, med lovens egne ord, å bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner, og hele teksten ligger åpent hos Lovdata hvis du vil grave i detaljene.
Gjeldsregisteret drives av tre private foretak som alle har tillatelse fra Barne- og familiedepartementet og er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. De tre er Gjeldsregisteret AS, som er en del av Tietoevry, Norsk Gjeldsinformasjon AS, etablert av finansnæringen gjennom Finans Norge, og Experian Gjeldsregister AS. At oppgaven er delt på tre aktører, og at noen offentlig følger dem med argusøyne, er egentlig hele tryggheten i ordningen. Vil du se den offisielle lista med egne øyne, ligger den hos Finanstilsynet.
Bankene henter en fersk oversikt fra gjeldsregisteret hver gang du søker om lån eller kreditt, og bruker den i vurderingen sin. Slik unngår de å låne ut mer enn du tåler, samtidig som du selv slipper å havne i en gjeldsfelle du ikke så komme, og på den måten er egentlig alle parter tjent med ordningen.
Bruken stopper ikke der, for tallene inngår også i det store bildet hos Norges Bank, Finanstilsynet og SSB, som følger med på hvordan forbruksgjelden vår utvikler seg over tid. At den ikke er liten, forteller tallene sitt tydelige om, for ved utgangen av 2025 lå den samlede usikrede forbruksgjelden i Norge på rundt 177 milliarder kroner, ifølge Gjeldsregisteret.
Gjeldsregister.no er ikke det offisielle registeret, men en uavhengig tjeneste fra Zen Finans. Hos oss forklarer vi hvordan alt henger sammen, og peker deg videre hvis gjelden er blitt for dyr å leve med. Gjeldsdataene vi bygger på, kommer fra Gjeldsregisteret AS, som er ett av de tre godkjente foretakene, men selve innloggingen og innsynet gjør du hos foretaket, ikke hos oss, og det koster ingenting. Du kommer i gang fra oversikten over hvor du sjekker gjelden din.
Gjeldsregisteret samler usikret forbruksgjeld, kom i 2019 gjennom gjeldsinformasjonsloven, drives av tre foretak under offentlig tilsyn, og brukes både av bankene og til statistikk. Det er gratis å se sin egen gjeld.
Gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft 1. november 2017, og selve registrene ble tatt i bruk 1. juli 2019. Fra da av har bankene meldt inn usikret forbruksgjeld fortløpende.
Registeret drives av private foretak, ikke av staten, men de må ha tillatelse fra Barne- og familiedepartementet og står under tilsyn av Finanstilsynet, slik at ordningen er privat, men strengt regulert.
Innsyn i din egen gjeld er alltid gratis, og det følger av gjeldsinformasjonsloven, der du logger inn med BankID hos ett av de tre foretakene.
Mathias har fulgt gjeldsregisteret tett siden det åpnet, og har hjulpet mange nordmenn med å tyde tallene og finne ut hva de bør gjøre med dyr forbruksgjeld. Alt fagstoffet her går gjennom ham.
Mathias er fagansvarlig for innholdet, men bak ham står et helt team av rådgivere i Zen Finans, som teller over 30 ansatte.
Ser du at kredittkort og forbrukslån tynger økonomien? Få en gratis og uforpliktende vurdering av om gjelden kan samles i ett rimeligere lån.
