Søker du om lån eller kredittkort, regnes det ut en kredittscore på deg, og den er ofte med på å avgjøre både om søknaden går gjennom og hvilken rente du ender opp med. Her går vi gjennom hva denne scoren egentlig er, hva som trekker den opp og ned, og hvilken rolle gjelden din spiller oppi det hele.
Mathias RambergKunderådgiver i Zen Finans
Faglig kvalitetssikret
Kredittscore er kort fortalt et anslag på hvor sannsynlig det er at du betaler tilbake det du låner. Litt forenklet kan du se på den som en slags karakter banken gir deg, og den regnes ut av kredittopplysningsforetakene, som Experian, Dun & Bradstreet Norge og Creditsafe, og det er disse tallene bankene lener seg på når en søknad skal vurderes. Jo høyere score du har, jo mindre risiko mener långiveren at det er knyttet til deg, og desto enklere blir det å få lån til en god rente. Samtidig finnes det ingen felles nasjonal skala, for hvert foretak bygger på sin egen modell, og derfor er ikke tallet du får hos den ene nødvendigvis det samme som hos den andre.
En kredittscore er heller ikke hugget i stein. Den er et øyeblikksbilde som beveger seg over tid, etter hvert som økonomien din endrer seg.
Kredittscoren bygger på en helhet av økonomien din, der betalingshistorikk og hvor mye gjeld du har, veier tyngst. De nøyaktige modellene holder foretakene tett til brystet, men noen faktorer går alltid igjen:
Her er det også en seiglivet myte som er verdt å rydde av veien, for selve antallet kredittsjekker teller ikke med. Kredittopplysningsloven slår nemlig fast at tidligere forespørsler ikke kan brukes i scoren, og det som faktisk slår ut, er gjelden du tar opp, ettersom nye lån og kreditter registreres i gjeldsregisteret og øker den samlede gjelden din.
Gjeldsregisteret påvirker scoren indirekte, fordi mye usikret gjeld der gjør at bankene ser deg som en større risiko. Selve registeret regner ikke ut noen score i seg selv, men tallene derfra er blant det bankene bygger vurderingen sin på, samtidig som reglene for hvordan en slik kredittvurdering skal skje, håndheves av Datatilsynet. Har du høy forbruksgjeld, kan det trekke scoren ned selv om du betaler alt i tide, og nettopp derfor kan det hjelpe å få oversikt over gjelden og rydde opp i den.
Du kan sjekke kredittscoren din gratis hos kredittopplysningsforetakene, og det påvirker ikke scoren. Å kikke på dine egne tall regnes nemlig ikke som en kredittsøknad, så det koster deg ingenting i score. Kredittsjekker en bank deg i forbindelse med en søknad, får du derimot beskjed om det, i et såkalt gjenpartsbrev.
Den beste måten å styrke kredittscoren på er å betale regningene i tide og få ned den usikrede gjelden. Noen grep som pleier å hjelpe over tid:
Det skjer sjelden over natten, men en jevn og ryddig økonomi løfter scoren etter hvert, gjerne i løpet av noen måneder.
Å se på din egen kredittscore regnes ikke som en kredittsøknad og påvirker den ikke. Det er bare når du selv søker om lån eller kreditt at det gjøres en kredittsjekk som teller.
Mye usikret gjeld i forhold til inntekten din kan trekke scoren ned, fordi det øker risikoen banken ser. Å samle eller betale ned slik gjeld kan derfor virke positivt.
Scoren oppdateres etter hvert som opplysningene om deg endrer seg. Noen ting slår inn raskt, mens en varig forbedring gjerne tar litt tid og krever en jevn økonomi.
Mathias har fulgt gjeldsregisteret tett siden det åpnet, og har hjulpet mange nordmenn med å tyde tallene og finne ut hva de bør gjøre med dyr forbruksgjeld. Alt fagstoffet her går gjennom ham.
Mathias er fagansvarlig for innholdet, men bak ham står et helt team av rådgivere i Zen Finans, som teller over 30 ansatte.
Dyr forbruksgjeld kan tynge både lommeboka og kredittscoren. Få en gratis og uforpliktende vurdering av om du kan samle gjelden og få lavere rente.
