En frivillig kredittsperre er et verktøy du rår over helt på egen hånd, som et supplement til den vanlige gjeldsoversikten, og den stenger for nye kredittsjekker i ditt navn, gjør det tyngre for noen å stjele identiteten din og legger en liten demper på impulslån. Under viser vi deg steg for steg hvordan sperren legges inn hos hvert enkelt kredittopplysningsbyrå, og hvordan du får den fjernet igjen den dagen det passer deg.
Mathias RambergKunderådgiver i Zen Finans
Faglig kvalitetssikret
En frivillig kredittsperre er en beskjed du selv registrerer hos et kredittopplysningsforetak om at ingen skal kunne gjøre en kredittvurdering i ditt navn. Så lenge den ligger inne, blir nye kredittsøknader stanset, ganske enkelt ved at banken eller butikken ikke får hentet fram den kredittsjekken de må ha for å kunne si ja.
Retten til å reservere seg på denne måten følger av kredittopplysningsloven, og det er du som styrer den, verken det offentlige eller långiveren. Du kan når som helst legge den inn eller ta den bort igjen, ved å legitimere deg med elektronisk ID.
I Norge er det flere godkjente kredittopplysningsforetak som vurderer privatpersoner. Etter Datatilsynets oversikt er det per i dag Bislab, Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode), Creditsafe, Experian og Tietoevry som henter og formidler slik informasjon om oss. Den oppdaterte lista finner du hos Datatilsynet.
Gjeldsregisteret viser hvor mye usikret gjeld du allerede har, mens en kredittsperre stenger for at noen kan hente ny kredittinformasjon om deg, altså to helt ulike jobber. Begge handler om kreditt og økonomi, men de gjør vidt forskjellige ting.
Gjeldsregisteret er en oversikt du kan se inn i når som helst for å få tallene på bordet, og der kan du sjekke gjelden din gratis med BankID. Kredittsperren, derimot, fungerer mer som en bom du selv setter opp foran nye kredittvurderinger.
Selve sperren forteller altså ingenting om hvor mye du skylder fra før, men passer bare på at ingen kan stifte ny gjeld i navnet ditt uten at du selv er med på det.
Kredittsperren legges først og fremst inn som et vern mot ID-tyveri, for den gjør det svært vanskelig for uvedkommende å ta opp lån eller kredittkort i navnet ditt. Klarer en svindler å skaffe seg personnummeret ditt, er en aktiv sperre ofte det eneste som faktisk stanser forsøket, ettersom kredittsjekken svindleren må ha for å få innvilget noe, rett og slett ikke lar seg gjennomføre.
Mange bruker den også mot sine egne impulskjøp. Er du redd for å ta opp et forbrukslån eller en handlekonto i en svak stund, blir sperren en liten ekstra hindring. Den gir deg noen minutter til å tenke deg om før noe blir bindende.
Også politiet trekker fram kredittsperre som ett av tiltakene mot ID-tyveri, og mer om hvordan du beskytter deg finner du på politiets sider om ID-tyveri.
For å være fullt dekket må du legge inn kredittsperre hos hvert av kredittopplysningsforetakene som vurderer privatpersoner, ettersom det ikke finnes én nasjonal felles sperre som gjelder alle på én gang. Legger du den inn bare ett sted, kan en långiver som bruker et av de andre foretakene fortsatt få hentet en kredittsjekk på deg, og da er du ikke skikkelig dekket.
Fremgangsmåten er nokså lik overalt. Du går inn på nettsidene til det enkelte foretaket, logger inn trygt med BankID, og ber om at det legges inn en sperre på deg. Hva de kaller tjenesten, og akkurat hvor den ligger, kan variere litt fra sted til sted.
Foretakene endrer sidene sine jevnlig, så følg den veiledningen som til enhver tid ligger hos hvert enkelt av dem. Finner du ikke fram på egen hånd, er det bare å ta kontakt med kundeservice, som kan forklare hvordan du går fram akkurat der.
Én ting bør du likevel være klar over, for en kredittsperre er ikke helt absolutt. Etter loven hindrer den nemlig ikke at opplysninger utleveres til en bank eller et finansforetak som ledd i deres lovpålagte risikovurdering, eller til et inkassoforetak.
Det finnes ingen felles nasjonal sperre, så en kredittsperre må legges inn hos hvert av kredittopplysningsforetakene som vurderer privatpersoner. Etter Datatilsynets oversikt er det i dag Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry, og lista kan endre seg over tid.
Å legge inn en frivillig kredittsperre er normalt uten kostnad, og den blir liggende helt til du selv velger å ta den bort igjen. Det er altså ikke en tjeneste med et fast utløp, men noe som rett og slett varer så lenge du lar den stå.
Hvert foretak setter sine egne vilkår, så det skader ikke å bekrefte at det er gratis akkurat der og da når du legger den inn. Men som hovedregel skal verken det å opprette eller det å fjerne en sperre koste deg noe.
Én ting til er grei å vite, nemlig at en aktiv sperre også stopper dine egne søknader. Skal du selv søke om lån eller kredittkort, må du derfor fjerne den midlertidig, og gjerne legge den inn igjen etterpå.
Du fjerner en kredittsperre på samme måte som du la den inn, ved å logge inn med elektronisk ID hos foretaket og be om at sperren oppheves. Dette er noe bare du selv kan gjøre, nettopp fordi det er din egen sperre og din egen legitimering som skal til.
Husk at også opphevingen må gjøres hos hvert foretak du har lagt sperren inn hos. Har du sperre flere steder, må den fjernes alle stedene før en ny kredittsjekk går gjennom overalt.
En del løser det ved å ta sperren bort like før de skal søke om noe, for så å legge den inn igjen med en gang søknaden er ferdig behandlet. På den måten står de beskyttet mesteparten av tiden, samtidig som de slipper å bli stoppet når det er de selv som handler.
En kredittsperre er noe du frivillig legger inn selv, mens en betalingsanmerkning er en ufrivillig registrering som oppstår fordi et krav ikke er blitt betalt. De to er lette å blande sammen, selv om de i virkeligheten er nesten motsetninger.
Sperren er et beskyttende verktøy du styrer helt selv, og den sier ingenting negativt om økonomien din. Den bare stenger for nye kredittsjekker fram til du selv åpner igjen.
En betalingsanmerkning er derimot et signal til långivere om at et krav ikke er gjort opp, og den kan gjøre det vanskelig å få lån. Virkningen er altså en helt annen enn ved en sperre du har valgt selv. Vil du forstå hvordan en slik anmerkning oppstår og hvor lenge den står, har vi forklart det i egen guide om betalingsanmerkning, og Forbrukerrådet har også nyttig informasjon om rettighetene dine.
Sperren setter du altså opp for å beskytte deg selv, mens anmerkningen får du fordi noe ikke ble betalt, og ingen av delene er det samme som gjeldsregisteret, som utelukkende viser hvor mye usikret gjeld du allerede har.
En frivillig kredittsperre stenger for nye kredittsjekker i ditt navn, beskytter mot ID-tyveri og bremser impulslån. Du legger den inn med elektronisk ID hos hvert av kredittopplysningsforetakene som vurderer privatpersoner, den er normalt uten kostnad, og du fjerner den selv når du vil. Den er ikke det samme som en betalingsanmerkning eller gjeldsregisteret.
Det finnes ingen nasjonal felles sperre, og derfor må du legge inn kredittsperre hos hvert av kredittopplysningsforetakene som vurderer privatpersoner for å være helt dekket. Etter Datatilsynets oversikt er det i dag Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry.
En aktiv sperre stopper alle nye kredittvurderinger, også dine egne. Skal du selv søke lån eller kredittkort, må du fjerne sperren midlertidig og gjerne legge den inn igjen etterpå.
En kredittsperre legger du frivillig inn selv for å beskytte deg, mens en betalingsanmerkning er en ufrivillig registrering som oppstår fordi et krav ikke er betalt. De er nesten motsetninger.
Mathias har fulgt gjeldsregisteret tett siden det åpnet, og har hjulpet mange nordmenn med å tyde tallene og finne ut hva de bør gjøre med dyr forbruksgjeld. Alt fagstoffet her går gjennom ham.
Mathias er fagansvarlig for innholdet, men bak ham står et helt team av rådgivere i Zen Finans, som teller over 30 ansatte.
Har du dyre kredittkort, forbrukslån eller anmerkninger som tynger? Få en gratis og uforpliktende vurdering av hvordan du kan samle og rydde opp.
