Gjeldsgraden din sier hvor stor gjeld du har i forhold til det du tjener. De fleste kalkulatorer regner forover, på hvor mye du har lov til å låne, men jeg synes det er mer nyttig å snu på det. Her starter du med gjelden som allerede står registrert på deg, og ser hvordan den står seg mot grensen bankene forholder seg til.
Mathias RambergKunderådgiver i Zen Finans
Faglig kvalitetssikret
Gjeldsgrad er samlet gjeld delt på brutto årsinntekt, og i Norge er hovedregelen at gjelden ikke skal overstige fem ganger inntekten. Har du to millioner i samlet gjeld og tjener 500 000 kroner før skatt, er gjeldsgraden fire, altså all gjelden din lagt sammen og delt på det du tjener i året før skatt.
Grensen på fem kommer fra utlånsforskriften, som setter tak på hvor mye bankene får låne ut sett opp mot inntekten din, og selv om den først slår inn når du søker om nytt lån, er den også et ganske nyttig mål på hvordan du ligger an akkurat nå.
Og det fine med å regne bakover, ut fra gjelden du faktisk har, er at du slipper å gjette, for tallene ligger jo allerede registrert. Da blir gjeldsgraden et ærlig speil av situasjonen din, ikke bare et løst anslag.
Gjeldsgrad er all gjelden din delt på inntekten, mens belåningsgrad er hvor stort boliglånet er i forhold til boligens verdi. De to blandes stadig sammen, men de måler helt ulike ting, ettersom gjeldsgraden ser på deg og hele økonomien din, mens belåningsgraden bare ser på selve boligen.
Et lite regnestykke gjør forskjellen tydelig. Kjøper du en bolig til fire millioner med 3,6 millioner i lån, er belåningsgraden 90 prosent, siden lånet utgjør ni tideler av verdien. Etter at reglene ble endret med virkning fra 31.12.2024, er nettopp 90 prosent den øvre grensen. Du må altså normalt stille med minst ti prosent egenkapital selv.
Legger du derimot sammen boliglån, forbrukslån og kredittkortgjeld og deler på inntekten, får du gjeldsgraden, og her går mange i en felle, ettersom du godt kan ha lav belåningsgrad på boligen og likevel høy gjeldsgrad, rett og slett fordi mye dyr forbruksgjeld drar helheten opp.
Mange norske husholdninger ligger et sted mellom to og fire i gjeldsgrad, mens taket i utlånsforskriften går ved fem. Variasjonen er likevel stor, for en fersk boligkjøper i en storby ligger gjerne tett opp mot grensen, mens noen som har nedbetalt over mange år kan ligge langt under.
Poenget er ikke å treffe et bestemt tall, men å vite hvor du står. Nærmer gjeldsgraden seg fem, blir det tyngre å få nye lån innvilget, for da har bankene lite rom igjen innenfor regelverket. Ligger du lavere, har du mer å gå på hvis noe uforutsett skulle dukke opp.
Du finner gjeldsgraden ved å hente den registrerte forbruksgjelden din, legge til boliglån og andre lån, og dele summen på brutto årsinntekt. Det praktiske startpunktet er å logge inn med BankID og se hva som faktisk står registrert på deg.
I registeret ligger den usikrede gjelden samlet på ett sted, altså forbrukslån, kredittkort og handlekontoer, mens boliglån og billån med sikkerhet ikke står der, og dem må du hente fra banken eller siste skattemelding og legge til selv.
Vil du se den registrerte delen først, kan du sjekke gjelden din gratis med BankID, og en full oversikt over hva registeret dekker, finner du på forsiden vår om gjeldsregisteret. Når alle tallene er på bordet, deler du summen på inntekten, og da har du gjeldsgraden.
Legg inn samlet gjeld og brutto årsinntekt under, så regner kalkulatoren ut gjeldsgraden din og viser om du er innenfor eller over femgangen. Bruk tallene du har hentet fra registeret og bankene, så gjør kalkulatoren nøyaktig det samme regnestykket som banken selv gjør, nemlig gjeld delt på inntekt.
Kalkulatoren er et forenklet anslag basert på femgangen i utlånsforskriften. Den erstatter ikke bankens fulle vurdering, som også ser på betjeningsevne og en renteøkning på tre prosentpoeng.
Standardtallene viser en gjeld på 600 000 kroner mot en inntekt på 500 000 kroner, altså en gjeldsgrad på 1,2. Bytt dem ut med dine egne, så oppdateres svaret med en gang.
Ubrukte kredittkort- og rammekreditter teller med fordi banken vurderer hvor mye du kan trekke opp, ikke bare det du skylder i dag. Har du et kredittkort med 100 000 kroner i ramme, men null i bruk akkurat nå, kan banken likevel regne hele rammen som mulig gjeld.
Grunnen er egentlig ganske enkel, for en ledig kredittramme kan tømmes når som helst, og da snur den økonomiske situasjonen din fort. Derfor ser långiveren på hele det samlede kredittpotensialet ditt, ikke bare det du faktisk skylder i dag.
Dette overrasker mange som trodde de hadde god margin, og nettopp derfor lønner det seg å si opp kort og kredittrammer du ikke bruker, ettersom hver ledige ramme du fjerner, senker taket banken regner deg opp mot.
Femgangsregelen betyr at samlet gjeld normalt ikke får overstige fem ganger brutto årsinntekt, slik utlånsforskriften § 6 fastsetter. Tjener du 600 000 kroner i året, ligger taket rundt 3 millioner i samlet gjeld.
Men taket er ikke alt, for banken skal også sjekke at du tåler en renteøkning. Betjeningsevnen din vurderes med et påslag på tre prosentpoeng, og med minst sju prosent rente lagt til grunn, slik at du fortsatt skal ha råd om rentene skulle stige. Hele regelverket finner du hos Lovdata, og Finanstilsynet forklarer bakgrunnen for utlånsreguleringen nærmere.
Bankene har et lite rom til å gå utover reglene i enkelttilfeller, men de fleste holder seg pent innenfor. Ligger du allerede tett opp mot fem, blir det derfor vanskelig å få mer, uansett hvor god betaler du ellers er.
Den raskeste veien til lavere gjeldsgrad er å betale ned dyr gjeld og fjerne ubrukte kredittrammer, siden begge deler trekker tallet ned med en gang. Inntekten får du ikke gjort så mye med på kort sikt, men gjelden kan du faktisk påvirke.
Begynn med det dyreste, altså forbrukslån og kredittkort med høy rente, for hver krone du sletter der, drar ned både gjelden og rentekostnaden, og for mange gir det raskt en merkbar effekt på budsjettet.
For noen kan det være aktuelt å samle flere dyre lån i ett med lavere rente, gjerne med sikkerhet i boligen. Da står totalgjelden på stedet hvil, mens rentekostnaden faller. Om det faktisk lønner seg, avhenger av situasjonen din, og en rådgiver kan hjelpe deg å regne på det. En pålitelig oversikt over regelverket bak slike vurderinger finner du også hos Store norske leksikon.
Gjeldsgrad er samlet gjeld delt på brutto årsinntekt, og taket i Norge er fem ganger inntekten. Det er noe annet enn belåningsgrad, som er boliglånet delt på boligverdien, der grensen er 90 prosent. Regner du bakover fra din registrerte gjeld, får du et ærlig bilde av hvor du står før du søker om mer.
I gjeldsgraden regnes all gjelden din med: boliglån, billån, studielån, forbrukslån og kredittkort. Også ubrukte kredittrammer kan telle med, siden de kan trekkes opp senere. Hele summen deles så på brutto årsinntekt.
Det er to ulike ting. Gjeldsgrad er all gjeld delt på inntekt, med et tak på fem ganger inntekten. Belåningsgrad er boliglånet delt på boligens verdi, med et tak på 90 prosent etter regelendringen fra 31.12.2024.
Det er vanskelig, for selv om bankene har en liten kvote til å gå utover reglene i enkelttilfeller, er hovedregelen at gjelden ikke skal overstige fem ganger inntekten, så ligger du over, bør du senke gjelden først.
Ikke fullt ut, for registeret viser den usikrede gjelden din, altså forbrukslån og kredittkort, mens boliglån og billån med sikkerhet ikke står der, og dem må du legge til selv for å regne ut hele gjeldsgraden.
Mathias har fulgt gjeldsregisteret tett siden det åpnet, og har hjulpet mange nordmenn med å tyde tallene og finne ut hva de bør gjøre med dyr forbruksgjeld. Alt fagstoffet her går gjennom ham.
Mathias er fagansvarlig for innholdet, men bak ham står et helt team av rådgivere i Zen Finans, som teller over 30 ansatte.
Har du dyre kredittkort, forbrukslån eller anmerkninger som tynger? Få en gratis og uforpliktende vurdering av hvordan du kan samle og rydde opp.
