Vil du slå sammen dyre kredittkort og forbrukslån i ett lån, kommer du langt med å skaffe deg oversikt først. I denne guiden viser jeg hvordan gjeldsregisteret lar deg se nøyaktig hva du skylder, og hvem du skylder det til, før du refinansierer. Jeg pynter ikke på det: her får du et nøkternt bilde av når en samling er verdt det, og når du heller bør la den ligge.
Mathias RambergKunderådgiver i Zen Finans
Faglig kvalitetssikret
Refinansiering og samling av gjeld går ut på å bytte ut flere dyre lån og kredittkort med ett nytt lån, slik at du ender opp med én regning og som regel en lavere samlet rente. Rent praktisk samler du gjelden hos én kreditor, og det kan du gjøre med et nytt usikret lån eller med et lån du tar opp mot sikkerhet i boligen.
Poenget er sjelden å bli kvitt selve gjelden, for den følger med over i det nye lånet. Det du kan oppnå, er lavere rente, færre gebyrer og én betaling å holde styr på i stedet for mange.
Og nettopp derfor er forarbeidet verdt litt tid. Kjenner du ikke tallene dine fra før, blir det fort en gjetteleik å si om et samlelån faktisk er en god idé.
Sjekk gjeldsregisteret først fordi det samler all usikret gjeld som er registrert på deg i én oppdatert oversikt, og den oversikten er hele grunnlaget du bør ta beslutningen din på. Uten den ender du fort opp med å bygge på hukommelse og gamle kontoutskrifter, og da blir anslagene lett mer upresise enn du liker å tro.
Mange blir overrasket når de ser hele bildet samlet. Et par kredittkort som nesten aldri brukes, en handlekonto fra en nettbutikk og et gammelt forbrukslån kan til sammen utgjøre langt mer, og koste langt mer i rente, enn du skulle tro.
Når du kjenner totalen og rentene på hvert enkelt lån, kan du regne ut om et samlelån faktisk gir lavere kostnad, og siden bankene uansett gjør akkurat det samme oppslaget når du søker, er det en klar fordel å møte forberedt.
Gjeldsregisteret viser usikret forbruksgjeld som forbrukslån, kredittkort og handlekontoer, og det er nettopp denne dyre gjelden et samlelån er ment å rydde opp i. Boliglån, billån med sikkerhet i bilen og studielån fra Lånekassen står derimot ikke i registeret.
Det betyr at oversikten fanger opp nettopp den gjelden som vanligvis har høyest rente. Kredittkort og forbrukslån ligger gjerne mange prosentpoeng over et vanlig boliglån. Og det er her et samlelån har mest å hente.
Har du også boliglån, må du regne det inn på egen hånd, siden det ikke dukker opp i registeret. Vil du ha hele bildet, kombinerer du registeret med en oversikt over lånene som har sikkerhet.
Du logger inn med BankID hos et av de godkjente gjeldsinformasjonsforetakene og henter en gratis oversikt over all registrert forbruksgjeld på under ett minutt. Oversikten viser saldo, kredittrammer og hvilke långivere du har gjeld hos.
Skriv gjerne ned rente og restgjeld for hvert lån mens du først er inne. Da har du et konkret regnestykke å ta med når du sammenligner tilbud, i stedet for å stole på minnet.
Du kan sjekke gjelden din gratis når som helst, og det er smart å gjøre det rett før du søker, så tallene er helt ferske. Er du usikker på hva registeret egentlig er, har vi samlet det grunnleggende på forsiden om gjeldsregisteret.
Et samlelån med sikkerhet i boligen gir vanligvis lavere rente enn et lån uten sikkerhet, men krever at du eier bolig og har nok verdi i den. Renten settes individuelt av banken og varierer med økonomien din, så noe fast tall finnes ikke.
Har du ikke bolig, eller vil rett og slett ikke binde gjelden til den, er et usikret samlelån alternativet. Da blir renten typisk høyere, men du slipper å stille sikkerhet.
Hvor mye du får låne, henger sammen med reglene i utlånsforskriften, som blant annet setter grenser for gjeld målt mot inntekt. Forskriften har egne unntak for refinansiering, og du kan lese den i sin helhet hos Lovdata. Skal du sammenligne faktiske renter og gebyrer på tvers av bankene, er Finansportalen fra Forbrukerrådet et nøytralt sted å starte.
Refinansiering lønner seg når du får lavere effektiv rente enn i dag, men det lønner seg ikke automatisk, for en lengre løpetid gir lavere månedsbeløp og samtidig høyere totalkostnad. Til sjuende og sist er det denne avveiningen mellom månedsbeløp og totalkostnad som avgjør om det er verdt det.
Et samlelån kan gjøre hverdagen lettere ved at den månedlige summen går ned. Men strekker du samtidig nedbetalingen over mange flere år, kan du ende opp med å betale mer i renter til slutt, selv om rentesatsen isolert sett er lavere.
Regn derfor alltid på både hva du betaler per måned og hva lånet koster deg til sammen frem til det er nedbetalt, for det er samspillet mellom de to som avgjør om det er verdt det. Så lenge nedbetalingstiden passer til det du faktisk greier, samtidig som totalkostnaden går ned, er du på rett spor. En uavhengig gjennomgang av tallene finner du også hos Forbrukerrådet.
Med en betalingsanmerkning sier de fleste vanlige banker nei til et usikret lån, men refinansiering kan fortsatt være mulig hvis du har sikkerhet i en bolig med tilstrekkelig verdi. Sikkerheten senker bankens risiko, og da veier anmerkningen mindre.
Og det er verdt å huske at en betalingsanmerkning ikke ligger i gjeldsregisteret, ettersom den registreres hos kredittopplysningsforetakene, mens registeret bare viser selve gjelden. Vil du forstå forskjellen bedre, har vi forklart den i guiden om betalingsanmerkning.
Å refinansiere og samle gjeld betyr å bytte flere dyre lån mot ett nytt, og det lønner seg å begynne med gjeldsregisteret, som gratis viser all usikret forbruksgjeld slik at du kjenner totalen før du søker. Et lån med sikkerhet i bolig gir vanligvis lavere rente enn et usikret, men en lengre løpetid kan gjøre lånet dyrere totalt, og derfor bør du alltid regne på både månedsbeløp og totalkostnad.
Et usikret samlelån registreres i gjeldsregisteret på samme måte som annen forbruksgjeld. Er samlelånet derimot tatt opp med sikkerhet i boligen, står det ikke i registeret, siden lån med sikkerhet holdes utenfor.
Innsyn i din egen registrerte gjeld er alltid gratis hos de godkjente gjeldsinformasjonsforetakene. Du logger inn med BankID og henter oversikten så ofte du vil.
Ikke alltid. Det lønner seg når den effektive renten går ned og totalkostnaden blir lavere. Men får du et lavere månedsbeløp bare fordi løpetiden strekkes ut, kan lånet bli dyrere til sammen, så regn alltid på både måneden og totalen.
Mathias har fulgt gjeldsregisteret tett siden det åpnet, og har hjulpet mange nordmenn med å tyde tallene og finne ut hva de bør gjøre med dyr forbruksgjeld. Alt fagstoffet her går gjennom ham.
Mathias er fagansvarlig for innholdet, men bak ham står et helt team av rådgivere i Zen Finans, som teller over 30 ansatte.
Har du dyre kredittkort, forbrukslån eller anmerkninger som tynger? Få en gratis og uforpliktende vurdering av hvordan du kan samle og rydde opp.
