Mange leter etter et «inkassoregister» de kan sjekke seg selv opp mot, og blander det sammen med gjeldsregisteret og betalingsanmerkninger. Her rydder vi i forvirringen, forklarer hvor inkassogjeld faktisk registreres, og hva et inkassokrav koster deg.
Mathias RambergKunderådgiver i Zen Finans
Faglig kvalitetssikret
Det finnes ikke noe offentlig inkassoregister der du kan slå opp hvilke inkassosaker en person har. «Inkassoregisteret» er rett og slett et navn enkelte private aktører har funnet på, ikke en offentlig database over folks krav, mens selve inkassoselskapene derimot er strengt kontrollert, ettersom alle som driver inkasso, må ha konsesjon fra Finanstilsynet og står under løpende tilsyn.
Så det som faktisk ligger i et offentlig register, er foretakene som driver inkasso, ikke kravene mot deg. Får du et inkassovarsel eller et vanlig inkassokrav, havner ikke det i noe register. Det er bare en beskjed om at du skylder penger, og at saken er sendt videre til inndriving.
Inkasso vises ikke i gjeldsregisteret, som bare inneholder usikret kredittgjeld som forbrukslån, kredittkort og handlekontoer. Har du en regning som har gått til inkasso, dukker den altså ikke opp der bare fordi den er misligholdt, selv om mange tror nettopp det.
Registeret er nemlig bygget for at bankene skal se hvor mye kreditt du allerede har når du søker om nytt lån, og det er ikke noe misligholdsregister. Vil du se hva som faktisk står oppført på deg, kan du sjekke gjelden din gratis med BankID.
Inkassogjeld kan derfor ligge helt utenfor det bildet gjeldsregisteret gir, for en gammel strømregning eller en telefonregning som har gått til inkasso, er ikke kredittgjeld, og da hører den heller ikke hjemme der.
Et inkassokrav registreres i første omgang bare internt hos inkassoforetaket som driver inn kravet, ikke i noe offentlig eller felles register. Så lenge saken er på varsel- og kravstadiet, finnes den bare i selskapets egne systemer, og ingen andre ser den.
Først når kravet blir slått fast rettslig, oppstår det en registrering utenfor foretaket, nemlig en betalingsanmerkning hos kredittopplysningsforetakene, og her er det en forskjell mange overser, ettersom du kan ha flere inkassosaker gående samtidig, uten at det finnes en eneste anmerkning på deg.
Det ligger egentlig i tre atskilte skuffer, der inkassoforetaket har kravet i sine egne systemer, gjeldsregisteret viser den usikrede kredittgjelden din, og en eventuell betalingsanmerkning ligger hos kredittopplysningsforetakene, og de tre stedene har hvert sitt formål.
Et inkassokrav blir til en betalingsanmerkning først når kravet er fastslått rettslig, typisk gjennom en uteblivelsesdom eller en utleggsforretning hos namsmannen. Et vanlig inkassovarsel eller en betalingsoppfordring gir altså ingen anmerkning i seg selv.
Det er nemlig flere skritt mellom en glemt regning og en anmerkning, ettersom det først kommer purring og inkassovarsel, deretter et inkassokrav, og saken må gå helt til rettslig inndriving før anmerkningen oppstår. Hele veien har du mulighet til å gjøre opp, eller til å bestride kravet hvis du mener det er feil.
Selve anmerkningen registreres hos kredittopplysningsforetak som Experian, Dun & Bradstreet Norge og Creditsafe, altså verken i gjeldsregisteret eller hos inkassoforetaket. Vil du forstå den koblingen bedre, har vi skrevet en egen guide om betalingsanmerkning og hvor lenge den står.
Inkassosatsen i 2026 er 750 kroner, og salærene inkassoforetaket kan legge på kravet, regnes som faste multipler av denne satsen. Satsen ble satt opp fra 700 kroner, den fastsettes i inkassoforskriften, og justeres nå hvert år etter konsumprisindeksen.
Allerede før inkasso kan den du skylder penger, legge på et purregebyr på en tjuedel av satsen, altså 38 kroner, mens en betalingsoppfordring kan koste tre tjuedeler, som blir 113 kroner. Det er småbeløp, men de følger av inkassoforskriften og er fullt lovlige.
Når saken først går til inkasso, øker kostnaden med størrelsen på kravet, og i forbrukerforhold er salæret et fast multiplum av inkassosatsen, slik du ser under. Her er det verdt å følge med, ettersom gebyrene fort kan bli store i forhold til det du egentlig skyldte.
Hovedstol til og med 500 kr: 0,25 × satsen (188 kr). Til og med 1 000 kr: 0,35 × (263 kr). Til og med 2 500 kr: 0,4 × (300 kr). Til og med 10 000 kr: 0,8 × (600 kr). Til og med 50 000 kr: 1,6 × (1 200 kr). Til og med 250 000 kr: 3,6 × (2 700 kr). Over 250 000 kr: 7,2 × (5 400 kr). Dette er maksimalsatsene for enkle saker, regnet av inkassosatsen på 750 kr for 2026, og i tyngre saker der fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager, kan satsene dobles.
Tallene i parentes er regnet ut fra 2026-satsen på 750 kroner. Kommer det gebyrer på toppen, for eksempel rettsgebyr ved rettslig inndriving, vokser beløpet enda mer. Hele regelverket kan du lese i inkassoforskriften på Lovdata.
Du sjekker inkasso ved å be inkassoforetaket om innsyn, og anmerkninger ved å be kredittopplysningsforetakene om innsyn i det som er registrert på deg. Det finnes ingen enkelt tjeneste som viser alt samlet, nettopp fordi opplysningene ligger tre ulike steder.
Får du et inkassokrav du ikke kjenner igjen, kan du kreve at selskapet dokumenterer det. Og for anmerkninger har kredittopplysningsforetakene plikt til å fortelle deg hva som er registrert. Du får dessuten et varsel hver gang noen kredittsjekker deg.
Vil du i tillegg ha oversikt over den usikrede gjelden din, er gjeldsregisteret riktig sted. Inkasso og anmerkninger må du sjekke hos de andre aktørene.
Du kan sjekke om et inkassoforetak er godkjent i Finanstilsynets virksomhetsregister, som er den offentlige oversikten over hvem som har lov til å drive inkasso i Norge. Alle lovlige inkassoforetak skal ha konsesjon der.
Står ikke selskapet oppført, bør du bli skeptisk og heller ta kontakt med Finanstilsynet. Et selskap uten konsesjon har rett og slett ikke lov til å drive inn krav, og du er ikke pliktig til å betale gebyrer som ikke følger reglene.
Finanstilsynet har også god forbrukerinformasjon om inkassovirksomhet hvis du lurer på hvilke regler selskapet faktisk må følge.
Den sikreste måten å bli kvitt inkassogjeld på er å gjøre opp kravet, eventuelt gjennom en nedbetalingsavtale med selskapet, før det går til rettslig inndriving. Jo før du tar tak i det, jo mindre rekker gebyrene å vokse seg store.
Har du flere inkassosaker og dyr forbruksgjeld på toppen, kan én utvei være å samle alt i ett lån, gjerne med sikkerhet i boligen, slik at du får ryddet opp og betaler mindre i rente. Om det faktisk lønner seg, kommer an på din egen økonomi. Der kan en rådgiver hjelpe deg å regne på det.
Uansett hvilken vei du velger, bør du skaffe deg full oversikt først, for gjeldsregisteret gir deg bildet av kredittgjelden, mens innsyn hos inkassoforetak og kredittopplysningsforetak fyller inn resten.
Det finnes ikke noe offentlig inkassoregister over folks krav, bare et virksomhetsregister over foretakene med tillatelse. Inkasso vises ikke i gjeldsregisteret, som kun har usikret kredittgjeld. Et inkassokrav blir en betalingsanmerkning først ved rettslig grunnlag, og anmerkningen ligger hos kredittopplysningsforetakene. Inkassosatsen i 2026 er 750 kroner.
Det finnes ikke noe offentlig inkassoregister over enkeltpersoners krav. Du kan bare be om innsyn i det som er registrert på deg selv, hos inkassoforetaket og hos kredittopplysningsforetakene.
Gjeldsregisteret viser kun usikret kredittgjeld som forbrukslån, kredittkort og handlekontoer. En ubetalt regning som går til inkasso, registreres ikke der.
Ikke i seg selv. En anmerkning oppstår først når kravet er fastslått rettslig, for eksempel gjennom en dom eller en utleggsforretning hos namsmannen. Vanlig inkassovarsel og krav gir ingen anmerkning.
Inkassosatsen i 2026 er 750 kroner, opp fra 700 kroner. Salærene inkassoforetaket kan kreve, regnes som faste multipler av denne satsen, og øker med størrelsen på kravet.
Mathias har fulgt gjeldsregisteret tett siden det åpnet, og har hjulpet mange nordmenn med å tyde tallene og finne ut hva de bør gjøre med dyr forbruksgjeld. Alt fagstoffet her går gjennom ham.
Mathias er fagansvarlig for innholdet, men bak ham står et helt team av rådgivere i Zen Finans, som teller over 30 ansatte.
Har du inkasso, dyre kredittkort eller forbrukslån som tynger? Få en gratis og uforpliktende vurdering av hvordan du kan samle og rydde opp.
